Nå har det gått noen dager siden både Danmark og Norge lukket ned. Noen vil kanskje føle seg isolert , mens andre føler seg endelig litt mer samlet.
Jeg selv kjente på den følelsen av å ikke komme meg av øyen, men så tok jeg ett dypt drag av frisk luft og kjente at det er ingen plasser eller steder som gir meg mer ro enn her på øyen . Når ting er nytt rundt oss, så prøver vi gjerne å få en form av kontroll på egen situasjon, spesielt når høyere makter kommer inn å ønske å gi oss en slag kontroll over oss. Og vi blir gjerne redde, for kan vi egentlig stole på det som blir sagt.
Ønsker vi egentlig å erfare dette litt på vår egen måte først , litt sånn å skubbe oss selv i retninger som vi egentlig ikke ønsker men vi må.
Jeg var rask med å skrive ett innlegg om at vi hadde sluttet å tenke, det kan du lese om her . Jeg vet ikke helt om jeg liker den personen jeg var da jeg skrev dette, for jeg står for det jeg skrev men jeg vet ikke om det var riktig å skrive det på det tidspunktet. Mennesker hamstret jo ikke for at de skal være onde eller noe, de handlet for å holde seg borte ifra stor folkemengder i lang tid.
Vi er ikke så flinke til å takle nye situasjoner , noe som er veldig tydelig i denne situasjonen. Og jeg tenker det er helt okey. Det skal også være plass til det. Men akkurat den dagen ga jeg ikke plass til det og det vil jeg beklage for i dag.
Vi er på vei inn i en ny tid nå, uten tvil. Jeg liker det som skjer, selv i dette dypet som er hos oss. For vi skal ned i dypet for å skape endringer i både oss selv og vår fremtid. Dette er nødvendig!
For meg og guttene er det ikke så stor forskjell på dette med at vi er nære hverandre, at vi gjør ting sammen , snakker sammen og viser kjærlighet til hverandre. Det er noe som alltid har vært der fordi våre verdier ligger i nettopp dette. Vise omsorg for hverandre og bry oss.
Og i helgen tenkte jeg litt på dette i møte med andre familier som ikke er vant til å ha det slik, men som blir litt tvunget til det nå fremover. Det er veldig positivt, selv om det er litt synd at det er ett virus som skal til for å hjelpe på det området.
Men jeg skal ikke lage det til noe negativt, når det er så positivt. Jeg ser mange familier vil bruke tiden sin godt sammen og finne en større connection sammen, mens mange familier vil trenger hjelp i dette. Det kan være det handler om oppløsning fordi jobben er for hard til å møtes i kjærligheten. Det å plutselig skulle kommunisere på en annen måte kan være utfordrende og vanskelig.
Kan forhold berges i dette, ja absolutt. Det handler om å ta valg utifra situasjonen. Å velge at det viktigste nå er å finne kommunikasjonen mellom ett forhold. Ikke gå i kamp , om hvem som vet best og hvem som har gjort mest. Husk barna trenger foreldrene sine mest nå som sin veiledere. De vil se hvordan foreldrene fungere sammen og hvordan de behandler hverandre, og hvordan de bærer familien sin fremover med stor trygghet og tilstedeværelse.
For det er tiden for familie nå, tilbake til grunnmuren med ett helt nytt fundament som skal bygges opp fra ett rent sted i seg selv, fra kjærligheten.
Den maskuline parten vil nok kjenne på det å skulle delta i familien kan være vanskelig. Mannen som er der ute for å finne mat til familien og er den som jakter etter trygghet der ute for å bringe hjem. Det blir snudd helt om nå. Mannen skal finne roen sammen med fruen, være tilstede for barna og vise barna at det skal være naturlig å være en del av flokken hele tiden. Være samlet. Snakke sammen med dem , gi dem anerkjennesle , trygghet og nærhet. Er det nå det er tiden for at menn også kan vise sårbarhet tro? Jeg håper det.
Så til den feminine , som må gi plass til sin mann i hverdagen. La mannen få lov å gjøre masse feil i forhold til matlaging, la de få lov å vaske litt tøy , snakk om deres følelser. Skubb dem ut for å være sammen med barna.Vise dem veien inn til hjertet . Ikke døm dem. Skap rom for dem, veiled dem inn i hjertet deres. De trenger dette mer en noen gang.
Små steg vil gi resultater , enn når du føler du må gape over alt på en gang. For det trenger du ikke..Stille og rolig uten en kamp inni deg. For nå er vi litt tvungen til å ta vare på hverandre, så hvorfor ikke gi plass til å være den beste utgaven av deg selv i forholdet , se en film sammen, spill ett spill sammen med barna, bygg er sykkelrampe, lag ett huskestativ m.m Barn elsker å se foreldrene sine som ett godt team. De er ikke storforlangende så lenge du viser at du ser dem og gir dem latter og tilstedeværelse.
Det er nå vi skal løfte flokken vår til en høyere energi for å skape en styrke sammen.
Ta vare og elsk med hele deg!