Hvorfor jeg forsvant

Det er mye mulig du kanskje ikke har tenkt at jeg har vært borte i lang tid og det kan være at du har faktisk lurt på hvor jeg har vært. Jeg liker tanken på at du har lurt på det. 🙂

Corona skjedde som sagt og den har vel ikke gått stille forbi oss, den er jo fremdeles her. Men en stille lørdag i midten av mai så bestemte vi oss for å legge ut vår skjønne trehytter ut på Airbnb. Vi var den gang veldig skeptisk til at dette skulle gi full utslag, så vi tenkte at vi sikkert kom til å få max 10 bookinger i løpet av sesongen og vi følte oss veldig fornøyde med det til tross for at vi begge har full jobb og at det skulle gå fint.

30 min etter vi la dem ut så fikk vi første booking og det stoppe bokstavelig talt ikke. Jeg lyver ikke med det rant inn bookinger i ukene etter. Vi sto der og kjente på en enorm energi som var på vei i mot oss og det eneste vi søkte etter var å få overblikk, men det var ikke sjans. Vi måtte bare stå i det og ta time for time og minutt for minutt. Ingen av oss hadde vært borti dette før , så der sto vi som ny fødte valper og skulle lære alt helt selv og underveis på hvordan vi skulle omfavne dette. Dette var større enn oss selv.

En periode gikk det fint, og det var før sesongen hadde startet. Jeg klarte å arbeide med min jobb og rengjøre hyttene samtidig. Sune var på hans jobb og det gikk også helt fint… en stund. Jeg begynte å legge merke til at jeg måtte begynne å avvise mine kunder, da tiden ikke strakk til. Jeg merket at min synlighet på sosiale medier ikke fikk plass mer, jeg klarte ikke å være kreativ eller tilstede som jeg alltid var tidligere. Når Sune kom hjem så var det rett i arbeid her på stedet vårt , og det var alt mulig som skulle gjøres. Plutselig kom det dobbelt booking og vi sto der å ikke ønsket å avvise de gjestene som ønsket så gjerne å komme hit. Så vi måtte ta i bruk den siste hytten som vi ikke var gjort NOE med etter vi overtok her.

Det vil si å pusse opp hele hytten, sette i stand alt. Elektriker, VVS , sette inne ny brendovn og snekker måtte vi ha fatt på og det var kjapt. Vi måtte investere store summer for at vi skulle få dette til. Få tak i inventar og ikke minst male. Og dette skulle gjøres på veldig kort tid. Jeg tror vi hadde satt det til en tid på 1 og 1/2 uke. Deadline klarte vi, men ca 45 min før gjestene skulle komme så fant vi ut at batteriet i dusjen ikke funket..Da pipplet det mange mange svetteperler fra pannen. VVs mannen tok ikke tlf, så Sune måtte kjøre til deres butikk for å få fatt på en mann og jeg tror begge ikke kjørte etter fartsgrensen tilbake. 5 min før gjestene kom så gikk VVS mannen ut døren fra hytten. Vi bare……!!!!

Men på ett tidspunkt så fant vi ut av Sune måtte spørre om fri fra sitt arbeid, fordi omfavnet var uoverkommelig for oss. Dette ble ble mye større enn hva vi hadde forestilt oss. Så 1 juli fikk han fri fra sitt arbeid og frem til 1 september. Jeg er så ekstremt takknemlig for at hans sjef var så utrolig snill og heiet på oss. Ærø altså, snakk om ett fint sted å bo på. For dette hadde aldri vært mulig andre steder, for der hadde man garantert fått sparken eller måtte ha sagt opp for å realiserer dette.

Så da fikk vi endelig litt mer å gå på energimessig og ett mindre moment å tenke på. Nå kunne vi få oversikt tenkte vi. Men den gang ei. Vi måtte ta en dag av gangen, ingen av våre dager var på noen måte like. Det var utfordrende og spennende på en og samme tid. Og ikke for å glemme tungt. Vi var i gang fra 06 hver morgen til vi la oss på kvelden. Vi skulle jo også fungere som en familie oppi det hele og herregud som jeg savnet det inni mellom. Jeg hadde lyst å bare kaste alt og bare ligge i fosterstilling med guttene og få trøst. De dagene var det heldigvis ikke så ofte av, men de var der.

Min spirituelle side var fullstendig lagt på is og jeg følte meg så fattig innvendig som var grusomt å kjenne på. Jeg savnet meg selv helt vilt. Når alt går på det praktiske og læringen av å tenke på en annen måte og ikke ha hele seg selv med i det så blir det litt sånn. Jeg begynte også å misslike meg selv , fordi jeg følte jeg gikk hver dag på automatikk. Og er det noe jeg ikke takler så godt så er det ubalanse. Men det var jo også nødvendig for at vi skulle gjennomføre dette vi hadde i gang i. Så balansen var vanskelig å finne, men som heldigvis er på vei mot oss nå 🙂

Og jobbe fulltid ved siden av en 200% stilling i å drive utleie av 4 hytter sier seg selv at det ikke går i lengden. Inn og utsjekk hver dag, møte alle de ulike spennende menneske som tilsier at vi må være påkoblet dem alle under oppholdet, rengjøre, vedlikehold , hagestell, hente/bringe, innkjøp, vaske sengetøy , håndklær, tepper osv osv. Det kan virke som at dette er sykt lett og enkelt..tro meg, det tenkte vi også da vi satt i gang dette ,haha. Det er langt ifra lett og enkelt. Det kalles for å bygge fremtiden.

Altså jeg kunne ha skrevet og skrevet i dagevis om dette, men skal prøve å korte det ned mest mulig. Men jeg tror du skjønner greia her. Det er mye jobb!

I helga så fikk vi endelig satt oss ned å se nærmere på hva som har gitt oss ubalanse og hva skal vi endre på. Ett viktig tema om vi skal fortsette med denne galskapen 🙂 For tanken har jo vært der mange ganger, at dette er for tungt for oss, for mye arbeid osv. Men det første vi så på var at dette er egentlig en hobby for oss, ikke jobben vår. For vi begge savner arbeidet vårt og tilhørigheten vi har på hver vår kant. Så det første vi fjerna var utvask. Det skal ikke vi stå for men det skal gjestene gjøre. Ett tonn forsvant fra våre skuldrer bare der. Vi skal få tak i en hagemann som kan klippe plenen vår og stelle litt i hagen vår. Og skulle det oppstå problemer så kan vi betale oss ifra det. For tid er det mest verdifulle vi har. For neste år vil vi ikke komme til å ha de store utgiftene som vi har hatt i år. Så da vil vi kunne fokusere mye mer på vårt arbeid og glede oss mye mer over dette.

Nå kan det sikkert oppfatte som ett negativt innlegg , det er det absolutt ikke. Iallfall ikke ment som det men heller bare fortelle det fra ett ærlig sted i meg selv. For det er ikke rosenrødt å drive foretning , spesielt når dette er helt nytt for oss. Vi kan se det ifra mange kanter at dette er første gang for oss, så vi er egentlig litt unnskyldt i det hele. Men det er ikke verdt å smadre seg selv fullstendig med å gjøre alt selv, det er iallfall noe vi tar med oss videre.

Så selv om bookingene fortsetter fremover, så er september en god mnd her hos oss med booking. Da får jeg ikke kontoret mitt tilbake, men nå har vi kjøpt en skrive pult som vi har satt i vårt hus som jeg skal arbeide fra mens gjestene får oppleve Ærø og roen som er her på vår plass. 🙂 Er det en ting jeg har blitt sabla god på så er det engelsk , hvem skulle tro det . Men vi har hatt gjester fra Portugal, Frankrike, Nederland, Tjekkia, Tyskland og fra USA. Så jeg har blitt tvungen til å snakke engelsk og det er så digg! Er det noe vi scorer høyt på så er det enestående gjestfrihet og at de elsker at vi er gode utleiere som alltid er der for dem 🙂 Må også tilføje at vi ligger på 4,9 av 5 i stjerner i gjennomsnittet. Så det er mange positive ting også som følger oss.

Om vi skal gjøre dette neste år også, absolutt! Det er verdt alt det jeg har nevnt her i innlegget.

Men vi trenger deres hjelp..Hva burde vi kalle vårt sted for? Skal lage en egen instagram konto til plassen vår for neste år. Jeg har tenkt på Behind the trees. Men ønsker kanskje ett mer enkelt og fengende.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese alt jeg har skrevet <3

Scroll til toppen

Vi bruger cookies for at kunne give dig den bedste oplevelse. Ved at bruge vores side accepterer du brugen af cookies.