Sitter du med tanker om å få litt mer styr på din egen helbrede, men vet ikke helt hvordan? Kanskje jeg kan hjelpe deg å bli inspirert med min historie.
For meg var det egentlig veldig fjernt for 6 mnd tilbake, samtidig så hadde intuisjonen min prøvd å fortelle meg at det er på tide å se litt mer på den. Det første jeg tenkte på den gang, var at jeg synes det er så lite motiverende å være så inspirert den første uka også miste motivasjonen når helga kom. Og det endte alltid med at jeg falt ut av å gå turer, og falt tilbake på det usunne livstilen. Det føltes som at ingenting funket for meg, og jeg mistet litt motet på å se nærmere på hva som skulle til.
Sommeren kom og vi fikk det veldig travelt her på plassen vår. og alle disse tankene jeg hadde tidligere var ikke-eksisterende. Spiste alt jeg hadde lyst på, masse grillmat, snop , drakk masse coca cola og koste meg.
I slutten av august sier Sune til meg at ansiktet mitt gikk litt i ett med halsen min. Og han hadde så fullstendig rett, jeg hadde ikke et markert ansikt mer. Jeg sto å så meg i speilet og ble faktisk litt lei meg for at jeg lot dette skje. Jeg skjønte da hvorfor jeg ikke ønsket å bli tatt bildet av i løpet av sommeren, fordi ingen av sidene på ansiktet mitt var ikke en av de bedre lenger.
Dette bildet var tatt i slutten av juli 2020
Så sa han om jeg kuttet ut , melken jeg drikker til havregrynet om morgenen samt sukker, fjerner søt-tabletter til teen, og ikke spiser snop før fredag så kan det være at det kan hjelpe deg.
Da ble jeg motivert, For det var små endringer som jeg absolutt kunne overholde. Jeg elsker jo å spise havregryn med sukker og melk til frokost, men jeg hadde allerde bestemt meg for at jeg skulle erstatte det med en lekker grovbrød med godt pålegg. Det skal være sagt at jeg sliter enda med å drikke teen min, det smaker ikke så godt mer. Så jeg drikker max to kopper te i løpet av en hel dag uten søt-tabletter og litt melk.
Men jeg overlever. Første uken var altså så lett å endre på mine dårlige vaner at jeg har egentlig bare ventet på at det skulle komme noe som kunne ha spent ben på meg. men det gjordet det ikke.
Jeg merket store forandringer allerede første uke. Humøret endret seg til det bedre, overraskende mye. Jeg så lettere på ting, var mer våken i meg selv til at jeg ble veldig løsningsorientert og fikk en slags indre ro på utfordringer som kom. Jeg fikk større tålmodighet og jeg kjente at jeg begynte å like meg selv bedre. Den måten jeg var på mot andre ga mer varme og en større tilstedeværelse.
Jeg sluttet å være trøtt på kveldene og kveldene ble mer meningsfulle. Tiden med Sune ble helt endret, kvalitetstiden ble satt først. Mobilen og Netflix kom helt bakerst.
Bedre sexlyst. Tiden for nærhet begynte å bli mer av.
Jeg har veldig sterke menstruasjonssmerter og nå fikk jeg den i helga uten smerter og lite bløding. Akkurat det blir jeg tenkende til, så jeg får neste mnd hva den sier da 🙂
Jeg hadde mye hodepine den første uken, føltes ut som jeg var på avvenning. Ble også overrasket over det. For jeg følte jeg ikke putta så mye sukker i meg, men det hadde jeg jo tydeligvis gjort.
Jeg var ivrig å delte reisen min på instagram hver dag, men jeg måtte stoppe det. Fordi det ble plutselig ikke min reise mer. Da det kom alt for mange meninger og oppskrifter på hva som var best for meg. Jeg oppdaget at denne reisen ville jeg holde for meg selv og heller dele en gang i uken, selve progresjonen. Da holdt jeg energien min tett og uten lekkasje , så ble fokuset mitt mer riktig.
Jeg kjøper ingenting som kan erstatte sukkeret , og det er så deilig for da blir det ikke tungt. Jeg føler at jeg ikke bygger opp trøsten i meg selv på at jeg må ha noe som kan minne meg om smaken. Jeg føler jeg lurer meg selv og om jeg må det så er jeg ikke klar til endringer.
Jeg tar en dag av gangen, jeg har ikke satt meg noen mål eller noe. Jeg ønsker ikke å presse energien min til å klare noe, fall høyden blir så stor da. Får jeg lyst på noe søtt så tar jeg en skive med syltetøy også blir jeg ferdig med det. Også har jeg fått fylt opp det lille presset etter noe søtt.
Jeg er som regel i aktivitet hver dag, går mange skritt ( Uten skritteller ). har jeg dager som jeg er mindre aktiv så vet jeg at på sikt ( Løpet av en uke) så rettes det opp.
Jeg spiser vanlig mat, frukt og nøtter til mellom måltider og masse grønnsaker til middag. Rart med det men suget etter sukkeret blir bare mindre og mindre for hver dag som går.
Jeg føler at jeg ikke ønsker å være perfekt i denne endringen jeg er i, for det føles ut som det kan være ødeleggende om jeg skal fokusere på å være sykt flink til alt. Det blir for mye for meg da og da går jeg lei. Det skal være rom for å kose seg i små doser.
Jeg har jo verdens beste støttespiller, mannen min! Som virkelig bryr seg for at jeg skal føle meg bedre og virkelig støtter meg underveis. Det betyr mye for meg , for da blir ting veldig mye enklere. Elias kommer også godt ut av dette, han spiser alt det vi spiser nå, uten sukker. Så dette gir god driv for oss alle sammen.
Ett godt tips, ikke la deg bli stressa over at du mister noe. Du tilfører deg noe som er enda bedre, en bedre versjon av deg selv.
Og du vil komme til å skeie ut, men det gjør ikke noe. Det finnes alltid en ny dag i morgen.
Bildene er ikke en mnd i mellom en gang. Jeg er så fornøyd med å endre på kostholdet mitt og for meg var dette som var riktig for meg 🙂 Jeg synes jeg ser så usunn ut på det øverste bilde og mer sunn på det siste. Hva synes du 🙂
Håper du ble inspirert til å endre kostholdet ditt 🙂
Om du har lyst at jeg kan hjelpe deg fra ett spirituelt perspektiv til at du kan få tilgang inni deg selv til å få en lettere og bedre hverdag så send meg en mail 🙂